Meny
Bærekraftig mat på norsk – 10 sesonger til 2030
– Norsk jordbruk skal være i tetsjiktet i verden på bærekraftig matproduksjon. Nå må vi avklare hva bærekraftig matproduksjon er med utgangspunkt i norske forhold, og hvilke bærekraftselementer vi skal hevde oss innenfor, sier styreleder i Norsk Landbrukssamvirke, Anne Skuterud.
14. januar samles 400 deltakere fra landbruk, matindustri, forskning, politikk og forvaltning på Oslo Plaza for konferansen Mat og Landbruk 2020.
– Min ambisjon er at norsk jordbruk skal være i det ypperste tetsjiktet i verden på bærekraftig produksjon av mat. Mange mener kanskje at vi allerede er der. Uansett vil det bli viktig å avklare premissene for en bærekraftig matproduksjon under norske forhold, og avklare hvilke bærekraftselementer vi skal prioritere, sier Anne Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri og Norsk Landbrukssamvirke.
Temaet for årets konferanse er «Bærekraftig mat på norsk – 10 sesonger til 2030». Vi har kun 10 år på oss før FNs bærekrafts mål skal være nådd og før det norske landbrukets klimautslipp skal være redusert med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Kjøp billett til Mat og Landbruk 2020 her
Det norske landbruket har gode forutsetninger for å bidra til en bærekraftig utvikling
Selv om bærekraftbegrepet har historie tilbake til 1987 og Brundtland-kommisjonen, har temaet for alvor havnet på agendaen etter at FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015. I dag er bærekraft et gjennomgående tema i forretningsstrategier og diskusjoner i nær sagt alle bransjer.
– Bærekraft ligger nært for meg som kommer fra gård. Jeg ønsker å forvalte den på en måte som gjør at gården er i bedre stand til neste generasjon. Slik må vi også tenke om bærekraft for landbruket i stort. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir muligheter for kommende generasjoner, sier styrelederen.
Landbruk handler om biologiske prosesser. Dette, sammen med odelstankegangen, gjør at det norske landbruket har gode forutsetninger for å bidra til en bærekraftig utvikling, mener Anne.
– Samtidig må vi i fellesskap fylle bærekraftbegrepet med innhold, sette oss konkrete og hårete mål, og levere på de forventningene som samfunnet har til oss. Konkurransedyktige samvirkeselskap må være et flaggskip i denne utviklingen, sier Skuterud.
Nordmenns bekymring for klimaendringer har betydning for landbruket
Kantar la nylig fram Klimabarometeret 2019 som viser at 49 prosent av alle nordmenn ser på klimaendringer som den største utfordringen vi står overfor.
Økt fokus på klima og bærekraftig utvikling har betydning for norsk matproduksjon både markedsmessig og politisk.
– Både forbrukere og beslutningstakere legger stadig mer vekt på klima, helse og andre bærekraftselementer. Vi må utvikle og kommunisere de bærekraftige løsningene, godene og produktene som vår næring kan bidra med, for sikre det norske landbrukets framtidige konkurransekraft, sier styrelederen.
Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. Figur hentet fra fn.no
Landbruket må jobbe på flere fronter for å lykkes med bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.
Skuterud mener derfor vi må jobbe på flere fronter for å lykkes i å utvikle et landbruk på bærekrafts-toppen.
– Eksempler på elementer i bærekraftig utvikling for landbrukets del kan være klimagassutslipp fra husdyr, dyre- og plantehelse, dyrevelferd, medisinbruk, regler og standarder i arbeidslivet og vern av biologisk mangfold, vannressursser og jordsmonn. Det norske landbruket har allerede mye å vise til, men det vil bli viktig å konkretisere ambisjonene og dokumentere utviklingen, forklarer hun.
Samvirke bidrar til langsiktige og bærekraftige valg
Samvirke som selskapsform kan også ha stor betydning for å lykkes med bærekraftig utvikling, mener Skuterud.
– Samvirkebedrifter har ofte mange eiere, noe vi også ser i de norske landbrukssamvirkene. Med mange eiere og rettferdig fordeling spres eierskapet, makten og verdiskapingen på flere hender, forklarer hun.
Det kan også bidra til at bedriftene tar mer langsiktige valg.
– Med et langsiktig og nasjonalt eierskap, slik man har i samvirkebedriftene, tar man ikke valg kun ut fra hva som er lønnsomt i dag, men også ut fra hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner. Det er bærekraftig, sier Skuterud.
Alle sentrale aktører i matnæringen må løfte sammen
At nettopp Mat og landbruk skal brukes som arena for å utforske disse problemstillingene er ingen tilfeldighet. Konferansen samler sentrale aktører i hele verdikjeden for norsk mat, i tillegg til tilgrensende bransjer.
– Hvis vi virkelig skal satse på bærekraftig matproduksjon i det kommende tiåret krever dette en dugnad der alle i matnæringen gjennomfører et felles løft. Det vil også kreve et tett samarbeid mellom næringa, myndigheter, politikere og virkemiddelapparatet, avslutter Skuterud.