Hva betyr dyrehelse for bærekraftig matproduksjon?

– Hensyn til klima er blant hovedargumentene for at noen kutter kjøtt fra menyen. Alt tyder likevel på at det i framtiden fortsatt vil bli spist kjøtt både i Norge og i verden for øvrig. Når forbruk av kjøtt skal drøftes, er det imidlertid viktig å ha med kunnskapen om at norsk kjøtt produseres mer klimavennlig enn kjøtt fra de fleste andre land i verden, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Han kommer til Mat og Landbruk 2020 for å snakke om betydningen av dyrehelse for bærekraftig matproduksjon.

I følge Lenvik er dyrehelse og klima to sider av samme mynt:

– Omregnet i såkalte CO2-enheter pr. kilo produsert storfekjøtt ligger verden i snitt på 46, mens Norge ligger på rundt 17. Klimagassutslippet til den norske kua er derfor en tredjedel sammenlignet med storfe på verdensbasis. Også for svin og sau ligger Norge klart lavere enn gjennomsnittet, sier han.

En sentral forklaring på de lave klimagassutslippene er dyrenes helse.

– I Norge, og i våre naboland Sverige og Island, har vi noen av verdens friskeste dyr. Friske dyr gir lavere fôrforbruk, økt produksjon, bedre fruktbarhet og lavere dødelighet, mens syke dyr kan sammenlignes med biler på tomgang, forklarer Lenvik.

Arbeid for å styrke dyrehelsen vil derfor kunne ha positiv effekt på flere områder.

– Tiltak som reduserer antall syke og uproduktive dyr er således enkle tiltak for å redusere klimautslipp fra matproduksjon globalt. Samtidig bidrar slike tiltak til redusere kostnader og økte inntekter for bonden, avslutter Lenvik.

Kjøp billett til Mat og Landbruk 2020 her